Høydepunktet i uke 5 - tur til Newcastle

River Tyne

Uke 5 ble stort sett tilbrakt med nesen ned i bøkene/ ECJ dommer/ diverse artikler osv. i påvente av helgetur til Newcastle med the International Society. Lørdag 5. februar stod jeg klar kl. 08.00 utenfor the Main Gate klar for tur. Bilsyk som jeg har en tendens til å bli, satt jeg meg foran i bussen sammen med Anika – som også har en tendens til å bli bilsyk. Jeg sov stort sett hele veien til Newcastle og var veldig fornøyd med det.


I Newcastle fikk vi oss kart og gikk for å spise lunch. Lunchen var faktisk så skuffende at det var en merkelig stillhet ved bordet og ingen ville ta bilder. Men, vi kom oss over skuffelsen og fikk utforsket Newcastle! Jeg oppdaget at de fleste byer i Britain har 1) a monument, 2) a cathedral, og 3) a castle. Vi startet sightseingen med å ta en titt på Grey`s monument.  Dette er “a Grade I listed monument to Charles Grey, 2nd Earl Grey built in 1838 in the centre of Newcastle upon Tyne, England. It was erected to acclaim Earl Grey for the passing of the Great Reform Act of 1832 and stands at the head of Grey Street. It consists of a statue of Lord Grey standing atop a 130 feet (40 m) high column”.

Deretter gikk vi nedover Grey Street, som i følge damen på turistinformasjonen skal være den fineste bygaten I Newcastle. Litt nedi gaten fant vi (surpirise) a Cathedral. Denne var ganske artig, da den inneholdt Noas Ark laget av små tøydyr! Ikke så langt unna katedralen gikk vi forbi byens castle.

Newcastle kalles gjerne Newcastle upon Tyne. Elven Tyne går rett igjennom Newcastle, slik at 7 broer utgjør forbindelsen mellom den og fastlandet. En av broene over elven Tyne er the Gateshead Millennium Bridge.  Denne er ”the world's first and only tilting bridge”. Den var ganske stilig, særlig om kvelden da den skifter farge. Nett so masten på Ulriken J  Jeg likte kommentaren fra den kristne damen jeg møtte på the Holy Island som sa at "the Millennium bridge in Newcastle is far more pretty than the one in London”. Konkurranse mellom byene I England? Neeeida.

Før vi drog til Newcastle googlet jeg top attractions in Newcastle, og fant ut at bare 15 min med buss fra sentrum ligger the UK`s og Europe`s største shoppingsenter - the MetroCentre. Dit måtte jeg ta turen. Anika ble med på oppdagelsestur og vi hadde en fantastisk afternoon tea (kafffe) and biscuits (muffin) der, samt at det ble litt shopping. Jeg kunne nok lett tilbrakt en hel dag der.

På kvelden var det ut og utforske the nightlife of Newcastle, som er hevdet å være det beste i hele UK. Vi fant en artig nattklubb med bra musikk og hadde en topp kveld.

Søndagen var det opp grytidlig (kl. 8) og av gårde med bussen mot the Holy Island. Også kjent som "Lindisfarne". “Holy Island is linked to the mainland by a long causeway. Twise each day the tide sweeps in from the North Sea and covers the road. Each easter (in the Holy Week), around 100 Northern Crossers battle tide and tiredness to walk to Lindisfarne in a pilgrimage to the Holy Island”. Jeg kunne faktisk tenke meg å gå over sjøbunnen og ut dit! Men helst ikke på samme tid som pilgrimene marsjer av gårde.

Jeg, noen kinesere og lederen for the International Society var på utskikk etter en cafe å søke ly i fra alt regnværet og fant et skilt som ledet vei. Vi tuslet inn en dør og trodde vi var kommet inn i et privathus. To eldre damer kom bort til oss og sa at det ikke var en kafe men et slags shelter/ guesthouse/ et sted for folk som trengte et sted å bo kunne bo, og tilbød oss en kopp te. Kineserne var skeptiske og forsvant fort. Meg og Hojjat ble igjen, drakk en kopp te og pratet med de eldre damene. Det viste seg at disse damene og huset var del av et slags Christian Society som holder til på øyen. Flere ganger sa damen som vi snakket mest med ”God bless you” til oss. Jeg tror særlig Hojjat som på papiret er Muslim satt pris på dette.

Jeg hadde en fantastisk formiddag på the Holy Island til tross for øse-pøse-regnet. The Holy Island er en herlig tilbaketrukken øy, hvor tiden nesten føltes å stå stille.

Etter utflukten på øyen var det inn i bussen og strake veien tilbake til Glasgow. Også bussturen på søndagen gikk unna for det mest i sovende tilstand. Herlig!