Snorre kom hit noen dager før Spring Break, og mandag morgen, 28.03, var vi klar for vårt første prosjekt i løpet av ferien, å gå West Highland Way. Vi møtte nederlenderne Tim, Daan og Marie-Louise, tyskeren Martin og ungarne Zsusanna og Zsofia på Queen Street Station, for å ta toget til Milngavie, som er den offisielle starten på WHW.
Fra Milngavie gikk ferden til Drymen, ca. 19km. Denne etappen gikk gjennom en del parker, før vi beveget oss lengre vekk fra sivilisasjonen og inn i bondelandet med sauene. Fremme i Drymen satt vi på en pub i solen og ventet på at Elke og Anika skulle komme med bussen fra Glasgow. Det er ganske digg med skotsk hiking, hvor de fleste dagsetappene ender i en liten bygd med en Pub å tilbringe kvelden på.
Dag to gikk vi fra Drymen til Rowardennan, via Conic Hill og Balmaha, som skulle være en 22 km totalt. Men grunnet diverse WHW Diversions ble ferden relativt lengre, kanskje mer mot 30 km, noe som gjorde at de fleste i følget fikk en liten mental knekk en gang mellom Balmaha og hostellet i Rowardennan. Men, stemningen var stort sett på topp og landskapet var nydelig, blant annet klar utsikt over hele Loch Lomond fra toppen av Conic Hill (bilde til venstre), tøff(e) Highland Coo(s) (bilde til høyre) og fine strender og trær langs Loch Lomond. 
Dag tre var planen å bestige Ben Lomond (974m), men grunnet enorme mengder regn og tåke så vi ikke Ben Lomond i det hele tatt og vi tilbrakte istedenfor dagen på Pubben 500 meter unna hostellet. På kvelden fikk vi bestilt oss pizza fra samme sted hvor vi spiste lunch dagen før i Balmaha, og spilte "Mafioso" (eller "Varulver"), et fantastisk artig spill hvor en er forteller, en/flere er mordere, hvis oppgave er å drepe alle innbyggerne i byen uten å bli avslørt. Følget var imponert over Snorre`s fortellerevner fra en liten norsk bygd, og selv vant jeg den ene gangen jeg var morder, hehe. 
Dag fire, vår siste dag for denne gang, regnte det fremdeles kjempemasse, men nå skulle vi gå videre til Ardlui, en ca. 16km. Etter en god stunds trasking i regnet forbi fine fossefall spiste vi lunch på Inversnaid hotell. Her oppstod gruppens eneste potensielle konflikt, da Elke ++ truet med å gå videre på grunn av at hotellet angivelig var for "posht", mens Anika og jeg hadde inntatt badet for å forsøke å tørke oss selv og noen av klærne våre. Tim meglet, krisen ble avverget og vi drakk utrolig god hjemmelaget kakao à la Ungaren i baren. Det regnet ikke noe særlig på neste etappe og vi så
mer til den fine naturen langs Loch Lomond.
Planen var at vi skulle plukkes opp av en ferge fra Ardleish til Ardlui ved at vi heiste "ballongen" på vår side av Loch Lomond. Det kom en ferge med en sint Skotte i, som lurte på hva i all verden vi drev med. Det viste seg at fergemannen ikke hadde fått beskjed om at han skulle hente oss, og at denne Skotten tilfeldigvis så oss på andre siden av innsjøen og kom og hentet oss. Flaks! Ellers hadde det blitt en drøy mil til, som ingen av oss hadde vært særlig klar for. Fornøyde med å bli hentet tilbrakte vi tiden til toget skulle gå med god mat og drikke på pubben i Ardlui.